I dagens sammenheng er
Gjengangeren (vise) et tema som har fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Dens relevans har blitt forsterket av en rekke hendelser som har vakt allmenn interesse og skapt alle slags debatter og refleksjoner. Denne artikkelen tar sikte på å dykke inn i
Gjengangeren (vise) fra forskjellige perspektiver, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og utforske dens langsiktige implikasjoner.
Gjengangeren (vise) er et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli behandlet på en detaljert og streng måte for å forstå omfanget og betydningen i dag.
«Gjengangeren» er en skillingsvise som skal ha sitt opphav fra Sørlandet, og skal være skrevet i Arendal rundt 1810, forteller Per Johan Skjærstad i boken «Gode gamle viser frem fra glemselen».
Teksten
- Bak klippen ved den nøgne strand sto mannen nattens guddom opp,
og spredte lys på havets rand og lys på ranke treets topp.
- Maria da sin hvile nøt og nevnte Aksels skjønne navn
så lyst en kjærlig stemme lød, La Aksel hvile i din favn.
- Hun reiser seg med engstet sinn men sank så atter ned igjen.
Med dødens blekhet på sitt kinn hun så sin evig elskede venn.
- Maria føl min kolde barm den banker ikke mer for deg
nu hviler jeg i havets arm Maria gråt ei mer for meg.
- I tvende døgn meg stormen drev som viden skum på havet om
min tro på gud meg aldri svek men ingen ingen redning kom.
- Og da jeg sank i havet ned mitt matte hjerte slo for deg
forbi er stormen jeg er fri Maria gråt ei mer for meg.
- O pike stans din dype sorg vi samles hist i paradis,
da leker vi i engleborg der er vi trygge for forlis.
- Da hanen gol bort skyggen fór ei mere Aksel viste seg.
Vi minnes dog han siste ord, Maria gråt ei mer for meg.
Eksterne lenker