I dagens verden har Georgias offentlige kringkasting fått stor interesse på grunn av sin relevans på ulike samfunnsområder. Innenfor både samfunnsvitenskap og teknologi har Georgias offentlige kringkasting blitt et tema for diskusjon og debatt, og har reist ulike meninger blant eksperter fra ulike disipliner. Videre har Georgias offentlige kringkasting generert en betydelig innvirkning på folks daglige liv, og påvirket deres beslutninger og atferd. Av disse grunnene er det viktig å analysere i detalj rollen som Georgias offentlige kringkasting spiller i dag og hvordan den former fremtiden i ulike sammenhenger. I denne artikkelen skal vi utforske de ulike dimensjonene til Georgias offentlige kringkasting og dens betydning i dagens samfunn.
Georgias offentlige kringkasting | |||
---|---|---|---|
Type | Statseid allmennkringkaster | ||
Bransje | Massemedier | ||
Grunnlagt | 23. mai 1925 | ||
Eier(e) | Georgia | ||
Hovedkontor | Tbilisi | ||
Land | Georgia | ||
Medier | Fjernsyn, radio, nye medier | ||
Nettsted | www.1tv.ge/en | ||
Georgias offentlige kringkasting (GPB) (georgisk: საქართველოს საზოგადოებრივი მაუწყებელი, engelsk: Georgian Public Broadcasting) er den riksdekkende offentlige kringkasteren i Georgia. GPB startet med radiosendinger i 1925, mens tv-sendingene startet i 1956.
En lovendring i 2004 omgjorde georgisk fjernsyn fra å være en statlig kringkaster til å være en offentlig kringkaster. GPBs kanaler sender både over bakkenett, satellitt og internett. GPB er medlem av Den europeiske kringkastingsunion.
Kringkasteren driver to tv-kanaler og to radiokanaler:
GPB får rundt 40 millioner georgiske lari i statsstøtte årlig, i tillegg kommer rundt 120 millioner lari fra reklameinntekter og produktplassering. Etter 2010 har kringkasteren strevd med økonomiske problemer, og GPBs direktør, Vasil Maglaperidze, foreslo vinteren 2017 å innstille alle sendinger frem til 2018. Unntaket var nyhetssendinger. Bakgrunnen for forslaget var å spare penger, redusere bemanningen og bruke de sparte midlene på å oppdragere GPBs tekniske utstyr og fornye selskapet. Statsminister Giorgi Kvirikashvili støttet planene.
Kringkasteren har blant annet stengt ned en rekke politiske programmer og debattprogrammer, blant annet fellessendingene med Radio Free Europe/Radio Liberty. Avgjørelsen har høstet kritikk blant journalister i landet, og blant en rekke sosial organisasjoner som mener regjeringen får stadig større innflytelse over kringkasteren.