Friedrich Eduard Schulz
I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til Friedrich Eduard Schulz. Fra dets opprinnelse til dets utvikling i dag, har dette emnet fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Med en rik og mangfoldig historie har Friedrich Eduard Schulz satt et uutslettelig preg på samfunnet, påvirket hele generasjoner og spilt en avgjørende rolle i utallige aspekter av det moderne liv. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å gå dypere inn i de ulike aspektene som gjør Friedrich Eduard Schulz til et så relevant og spennende tema, i håp om å oppdage nye perspektiver og kunnskap som beriker vår forståelse av dette fenomenet.
| Friedrich Eduard Schulz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. juli 1799[1] Darmstadt | ||
| Død | 1829[1][2] Başkale | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, assyriolog, universitetslærer | ||
| Nasjonalitet | Storhertugdømmet Hessen | ||
Friedrich Eduard Schulz (født 1799, død 1829 i nærheten av Başkale i dagens Tyrkia) var en tysk orientalist.
Schulz var professor i filosofi ved universitetet i Gießen, og fra 1823 i Paris. Der var han en av redaktørene for Journal asiatique. I 1826 reiste han i Persia og Tyrkia, hvor han tydet steinsøylene i Van og oppdaget bronsealderbyen Behura. Schulz’ forskning la grunnlaget for den senere utforskningen av Urartu.
I 1828 og 1829 reiste han gjennom Kurdistan og Armenia og oppdaget Kelasjin-stelen, som ble reist av de urartiske kongene Menua og Isjpuini. Fra Kelasjin dro han til den kurdiske landsbyen Başkale, hvor han ble myrdet, fordi han ble mistenkt for å være en tyrkisk spion. Papirene hans ble sendt til Paris og utgitt i 1840.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 101429