I denne artikkelen skal vi utforske Fri riksstad fra et unikt og detaljert perspektiv. Fri riksstad er et spennende tema som har fanget interessen til mange, og det med rette. Gjennom denne skrivingen vil vi analysere virkningen som Fri riksstad har hatt på ulike områder, samt dens relevans i dag. Ved å fordype oss i historien og utviklingen vil vi oppdage faktorene som har bidratt til dens betydning og trendene som har formet utviklingen. I tillegg vil vi fordype oss i de forskjellige synspunktene og meningene rundt Fri riksstad, og gi et omfattende syn på dette spennende emnet. Gjør deg klar til å fordype deg i en informativ og innsiktsfull reise om Fri riksstad!
En fri riksstad (eller fri riksby; tysk freie Reichsstadt) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by. Byens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var frie rikssteder selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, men utgjorde samlet «De frie riksstedenes kollegium». Dette hadde to stemmer, fordelt på en «rhinsk» og en «schwabisk benk» (Rheinische og Schwäbische Bank). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene.
Opprinnelig betegnet fri stad og riksstad to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «frie og rikssteder» ble til «frie rikssteder».
På det meste fantes det rundt hundre frie og rikssteder. Tallet varierte ettersom byer ble annektert, meldte seg ut av Det tysk-romerske rike (f.eks. ved å bli medlem i Det sveitsiske edsforbund), mistet eller oppnådde riksumiddelbarheten. På slutten av 1700-tallet fantes det ennå 50 frie rikssteder (se listen under). Fire av disse ble okkupert av Frankrike under Napoleonskrigene. Ytterligere 40 ble mediatisert gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803, dvs. de ble innlemmet i nabostatene.
Noen rikssteder betegnet seg etter reformasjonen som paritetiske rikssteder. Disse hadde bestemt at byrådet og samtlige offentlige embeder måtte bekles av like mange protestanter som katolikker.
Navn | Status | Benk | Rikskrets | Riksumiddelbar | Mediatisert | ... av |
---|---|---|---|---|---|---|
Aachen | riksstad | rhinsk | westfalsk | 1166 | 1794 | Frankrike |
Aalen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1360 | 1802 | Württemberg |
Augsburg | fri stad (paritetisk) | schwabisk | schwabisk | 1276 | 1805 | Bayern |
Biberach | riksstad (paritetisk) | schwabisk | schwabisk | 1281 | 1803 | Baden |
Bopfingen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1241 | 1802 | Bayern |
Bremen | riksstad? | rhinsk | nedersaksisk | 1186 | — | fremdeles fri hansaby, dvs. egen delstat |
Buchau | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1200-tallet | 1803 | fyrstedømmet Buchau (fyrstehuset Thurn und Taxis) |
Buchhorn | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1275 | 1802 | Bayern |
Dinkelsbühl | riksstad (paritetisk) | schwabisk | schwabisk | ? | 1802 | Bayern |
Dortmund | riksstad | rhinsk | westfalsk | 1232 | 1802 | Nassau-Oranien |
Esslingen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1181 | 1802 | Württemberg |
Frankfurt | riksstad | rhinsk | øvrerhinsk | 1220 | 1866 | Preussen |
Gengenbach | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1360 | 1803 | Baden |
Giengen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1391 | 1802 | Württemberg |
Goslar | riksstad | rhinsk | nedersaksisk | 1253 | 1803 | Preussen |
Hamburg | riksstad | rhinsk | nedersaksisk | 1510 | — | fremdeles fri og hansaby, dvs. egen delstat |
Heilbronn | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1371 | 1802 | Württemberg |
Isny | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1365 | 1802 | grevskapet Isny (grevehuset Quadt) |
Kaufbeuren | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1286 | 1802 | Bayern |
Kempten | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1289 | 1802 | Bayern |
Köln | fri stad | rhinsk | westfalsk | 1475 | 1794 | Frankrike |
Leutkirch | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1293 | 1802 | Bayern |
Lindau | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1200-tallet | 1802 | fyrstehuset Bretzenheim |
Lübeck | riksstad? | rhinsk | nedersaksisk | 1226 | 1937 | Preussen |
Memmingen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1286 | 1802 | Bayern |
Mühlhausen | riksstad | rhinsk | nedersaksisk | 1251 | 1802 | Preussen |
Nordhausen | riksstad | rhinsk | nedersaksisk | 1220 | 1802 | Preussen |
Nördlingen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1215 | 1802 | Bayern |
Nürnberg | riksstad | schwabisk | frankisk | 1219 | 1806 | Bayern |
Offenburg | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1240 | 1803 | Baden |
Pfullendorf | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1220 | 1803 | Baden |
Ravensburg | riksstad (paritetisk) | schwabisk | schwabisk | 1278 | 1802 | Bayern |
Regensburg | riksstad? | schwabisk | bayersk | 1207 | 1803 | kurfyrstedømmet Regensburg |
Reutlingen | riksstad | schwabisk | schwabisk | ? | 1802 | Württemberg |
Rothenburg | riksstad | schwabisk | frankisk | ? | 1802 | Bayern |
Rottweil | riksstad | schwabisk | schwabisk | ? | 1802 | Württemberg |
Schwäbisch Gmünd | riksstad | schwabisk | schwabisk | ? | 1802 | Württemberg |
Schwäbisch Hall | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1280 | 1802 | Württemberg |
Schweinfurt | riksstad | schwabisk | frankisk | 1254 | 1802 | Bayern |
Speyer | fri stad | rhinsk | øvrerhinsk | 1294 | 1792 | Frankrike |
Überlingen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1300-tallet | 1803 | Baden |
Ulm | riksstad | schwabisk | schwabisk | ? | 1802 | Bayern |
Wangen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1217 | 1802 | Bayern |
Weil | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1200-tallet | 1802 | Württemberg |
Weißenburg | riksstad | schwabisk | frankisk | ? | 1802 | Bayern |
Wetzlar | riksstad | rhinsk | øvrerhinsk | 1180 | 1803 | grevskapet Wetzlar |
Wimpfen | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1200-tallet | 1803 | Baden |
Windsheim | riksstad | schwabisk | frankisk | 1248 | 1802 | Bayern |
Worms | fri stad | rhinsk | øvrerhinsk | 1184 | 1792 | Frankrike |
Zell | riksstad | schwabisk | schwabisk | 1300-tallet | 1803 | Baden |