Frøyas have

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Frøyas have dypt og analysere det fra forskjellige perspektiver. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Frøyas have fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster over hele verden. Gjennom disse sidene vil vi undersøke opprinnelsen til Frøyas have, dens utvikling over tid og dens innflytelse på samtidskulturen. I tillegg vil vi fordype oss i implikasjonene av Frøyas have på ulike områder, som teknologi, helse, politikk og mer. Denne artikkelen vil utvilsomt være en uvurderlig ressurs for de som ønsker å bedre forstå fenomenet Frøyas have og dets innvirkning på verden i dag.
Frøyas have
LandNorges flagg Norge
OmrådeSkarpsno
Kart
Frøyas have
59°54′59″N 10°41′45″Ø

Frøyas have, sett mot vest
Fett-villaen
Parkens nordvestlige del med inngangen fra Frøyas gate

Frøyas have er en park på Skarpsno i Oslo.

Beliggenhet og bebyggelse rundt

Parken avgrenses av Frøyas gate i vest, E18 langs Frognerkilen i syd, og Drammensbanen og bebyggelse i øst og nord. I østenden er det gangbru over E18 og gangvei til Skarpsnoparken, i vestenden inngang fra Frøyas gate.

Bygningen ved parken i vest er Drammensveien 102H, tegnet av arkitekt Ingvar Olsen Hjorth og oppført i 1899. Riksantikvar Harry Fett bodde her fra 1927 til 1938, noe som gav villaen tilnavnet «Villa Fett» og «Fett–villaen». Bygningen er i nyromansk stil, har tårn med krenelert topp og er godt synlig fra Frognerkilen og Bygdøy. I 1963 kjøpte rederiet Sigval Bergesen villaen, i 1992 bygget de på nytt inngangsparti og har siden brukt villaen til kontorer.[1] Den andre villaen som ligger til parken har adresse 102B.

Parkens historie og utforming

Parken er 13 dekar stor, et 3,2 dekar stort areal i vest er privat eiet, det øvrige kommunalt eiet privat. Parken er regulert til friluftsformål.[2] Midt i parken er det lekeplass, og i nord og sydvest er det benker, i sydvest med vegetasjon rundt slik at det danner et eget rom.

Frøyas have ble opparbeidet som park i 1994, finansiert av Sigvald Bergesen,[3] og fikk samme år navn etter den norrøne gudinnen Frøya.

I den sydvestlige delen av dagens parkområde sto en treetasjers leiegård som ble revet en gang i 1980-årene eller før 1992.[4] Ved leiegården var det parkeringsplasser, som ble borte da parken ble skapt.[5]

Referanser

  1. ^ Ole Daniel Bruun: Arkitektur i Oslo. En veiviser til byens bygningsmiljø. Kunnskapsforslaget, annen utgave 2008, side 104–5. ISBN 978-82-573-1945-8 og Heiberg, side 191
  2. ^ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Størrelse: Velg excel-filen Grøntregistrering 14.05.2009 og bydel 5 og arealnummer 50701, 50702 og 50703 (gangforbindelse til Frognerkilen). Kart: Velg Frogner. (besøkt 6. desember 2013)
  3. ^ Heiberg, side 164
  4. ^ Heiberg, side 92. Bygningen vises på bilde fra 1953 på oslobilder.no (besøkt 9. desember 2013)
  5. ^ Heiberg, side 159

Litteratur

  • Kirsten Heiberg (red.): Skarpsno. Fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo, Skarpsno Vel, 1998

Eksterne lenker