Forskningsjuks

I dagens verden har Forskningsjuks blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Over tid har Forskningsjuks fått større betydning på ulike områder, fra vitenskap, teknologi, politikk, til kultur og underholdning. Denne artikkelen tar sikte på å utforske i detalj og kritisk ulike aspekter knyttet til Forskningsjuks, for å gi leseren en bred og berikende visjon om dette emnet. Gjennom en dyp og streng analyse søker vi å kaste lys over ulike aspekter av Forskningsjuks, og adressere dens implikasjoner, evolusjon og konsekvenser for dagens samfunn.

Forskningsjuks eller vitenskapelig uredelighet er svindel og bedrag innen vitenskapelig forskning som er gjennomført for å lure andre forskere og fagfeller. Motivet for slikt juks kan i tillegg være for eksempel penger, faglig anerkjennelse, ære og berømmelse, politisk eller religiøst.

Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskningsutvalget) ble opprettet fra 2007 med mandat til 2011 etter Sudbø-saken i 2006. Granskingsutvalget forklarer forskningsjuks slik: «Med uredelighet forstås som forfalskning, fabrikkering, plagiering, brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.»

Journalist og sakprosaforfatter Erik Tunstad utga i 2011 boka Juks: Hvordan forskere svindler – og hvorfor det ikke er så farlig.

Se også