I den moderne verden har Fjodor Sologub blitt stadig viktigere. Enten det er på det faglige, arbeidsmessige, sosiale eller kulturelle feltet, har Fjodor Sologub blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Dens relevans har overskredet geografiske og kulturelle barrierer, og har betydelig innvirkning på folks liv. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Fjodor Sologub, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag. Gjennom detaljert analyse vil vi forsøke å belyse kompleksiteten og motsetningene rundt Fjodor Sologub, med sikte på å forstå dens rolle i samtidsverdenen ytterligere.
Fjodor Sologub | |||
---|---|---|---|
Født | Фёдор Кузьмич Тетерников 17. feb. 1863 St. Petersburg | ||
Død | 5. des. 1927 (64 år) St. Petersburg | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, dramatiker, oversetter, lærer | ||
Utdannet ved | Peterburgskij utsjitelskij institut (–1882) | ||
Ektefelle | Anastasia Chebotarevskaya | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
Gravlagt | Smolensk kirkegård | ||
Signatur | |||
Fjodor Sologub (russisk Фёдор Сологуб) (egentlig Teternikov, født 17. februarjul./ 1. mars 1863greg., død 5. desember 1927) var en russisk symbolistisk forfatter, dramatiker, lyriker og essayist. Han var den første russiske dikter til å ta opp morbide, pessimistiske elementer karakteristiske for den europeiske fin de siècle-litteraturen og filosofien. Hans mest kjente roman, Den lille djevel (1907), tegner et pessimistisk bilde av en provinsby i moralsk forfall.
Sologub kom fra enkle kår og faren døde tidlig av tuberkulose, mens moren var analfabet. Etter at han tok eksamen ved lærerskolen i St. Petersburg i 1882, tok Sologub moren og søsteren med seg til Kresttsy, hvor han arbeidet som lærer og samtidig utga sine første arbeider.