I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Fjellerke og alle aspekter relatert til det. Fra dets historiske opphav til dets innflytelse på dagens samfunn, gjennom dets innvirkning på ulike studieområder og dets relevans i samtiden. Vi vil også analysere ulike perspektiver og meninger om Fjellerke, med mål om å gi en bred og fullstendig visjon som gjør at leseren kan forstå dette temaet grundig og danne seg sin egen mening om det. I tillegg vil vi undersøke case-studier og konkrete eksempler som illustrerer betydningen av Fjellerke i ulike sammenhenger, så vel som dens utvikling over tid. Gjør deg klar til å fordype deg i en informativ og berikende reise som lar deg få inngående kunnskap om Fjellerke!
Fjellerke | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Eremophila alpestris (Linnaeus, 1758) | |||
Synonymi | |||
Alauda alpestris | |||
Populærnavn | |||
fjellerke | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Lerkefamilien | ||
Slekt | Eremophila | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, åpent landskap, hekker gjerne over tregrensen og finnes ofte på strender | ||
Utbredelse: | Holarktis | ||
Fjellerke (Eremophila alpestris) er en holarktisk utbredt fugl i lerkefamilien (Alaudidae) og inngår som én av kun to arter i slekten Eremophila. Den andre er hornlerke (E. bilopha). De ble tidligere regnet som konspesifikke, og begge særpreges av to hornlignende fjærtufser (som kan reises) på issen. Underarten E. a. flava hekker i Norge.
Man regner i øyeblikket med hele 42 underarter til fjellerke, som er en kompleks art bestående av flere klader. Flere kan vise seg å være selvstendige arter, mens andre kanskje må defineres som økotyper.
Fjellerke blir cirka 16–20 cm lang og veier typisk 28–40 g. Hannene blir noe større og mørkere enn hunnene.
Den globale bestanden er ukjent, men man regner med 100 000–1 000 000 par i Russland og 10 000–100 000 par i Tyrkia. Den europeiske bestanden har blitt estimer til 6 370–18 560 par, hvorav de fleste oppholder seg i Norge. I det nordlige Fennoskandia har arten vært i tilbakegang siden 1950-tallet, spesielt i Finland, og mistanken har blitt rettet mot overbeiting av rein (Rangifer tarandus).
I Europa hekker arten først og fremst i fjellene og langt nord i utbredelsen, og fuglene er ofte å finne på strandflater. I Nord-Amerika, hvor det ikke er andre lerker å konkurrere med, kan man også finne den på dyrket mark, prærien, golfbaner, flyplasser og i ørkenen.
Fjellerker spiser frø, i hekkesesongen spiser de også insekter.
Reiret bygges på marken og hunnen legger fra 2 til 5 egg.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).