I dag er Fana Folkehøgskule et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin innvirkning på samfunnet og på ulike sider av dagliglivet, har Fana Folkehøgskule blitt et tema for konstant diskusjon og debatt. Fra sin innflytelse på økonomien til sin rolle i populærkulturen, har Fana Folkehøgskule blitt relevant i utallige sammenhenger. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Fana Folkehøgskule og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, fortsetter Fana Folkehøgskule å være et tema av interesse for de som ønsker å bedre forstå verden rundt dem.
Fana Folkehøgskule | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Kommune | Bergen kommune | ||
Adresse | Mildevegen 190, 5259 HJELLESTAD | ||
Rektor | Tore Haltli | ||
Beliggenhet | |||
Fana Folkehøgskule 60°15′06″N 5°16′00″Ø |
Fana folkehøgskule er en frilynt folkehøgskole på Milde i Bergen kommune. Milde ligger igjen i Ytrebygda bydel, som tidligere var del av Fana kommune, derav navnet på skolen. Skolen tar årlig imot vel 100 elever og eies av Nord- og Midthordland Høgskulelag (NMH). Skolen ble etablert i 1915 og er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.
Da skolen på Milde åpnet dørene for det første kullet i oktober 1915 fikk endelig nordre og midtre del av Hordaland sin egen folkehøgskole. Hardanger hadde fått Lofthus folkehøgskole i 1912 og Sunnhordaland fikk folkehøgskole på Halsnøy kloster i 1914. Den eldste skolen i distriktet var Lars Eskeland sin Voss folkehøgskule som hadde vært i kontinuerlig drift siden 1895. Alle disse skolene var en del av den grundtvigianske skoletradisjonen som startet med Sagatun på Hamar i 1864.
Skolens første styrer var Martin Birkeland. Han var målmann, og i de første årene var målsaken viktig på skolen. Dette var helt i tråd med Grundtvigs tanker om viktigheten av folkemålet. Han så på folkemålet som det redskapet ungdom trengte for å tilegne seg kunnskap som kunne bli deres egen, om sitt eget opphav og muligheten for å åpne seg for verden.
En annen viktig ting for Fana folkehøgskole i de første årene var de frilynte ungdomslagene. Fram til 1940 hadde mange av elevene bakgrunn fra frilynte ungdomslag og kom fra bondemiljøet.
Skolen er bygd opp rundt Store Milde hovedgård fra 1700-tallet.
Internatene på skolen (Vestfløyen) ble tegnet av arkitekt Ole Landmark i 1915 og oppført i 1917. De ble senere utvidet i 1923 og et nytt internatbygg (Østfløyen) kom til i 1939.
Undervisningsbygget og det tredje internatet (Nordfløyen) ble tegnet av arkitektene Jon og Claus Lindstrøm og åpnet i 1967.
Lyrikeren Aslaug Låstad Lygre, som er forfatteren bak teksten til Geir Tveitts "Vi skal ikke sova bort sumarnatta", var elev på Fana folkehøgskule i 1927. En annen tidligere elev er skuespilleren og sangeren Bjarte Hjelmeland som gikk på Fana folkehøgskule i 1990.
Den norske forfatteren Jostein Gaarder arbeidet på denne skolen som lærer i flere år.