Euskaltzaindia

I våre dager er Euskaltzaindia et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Euskaltzaindia påvirket ulike aspekter av dagliglivet betydelig, og generert debatter, diskusjoner og endringer på ulike områder. Innflytelsen til Euskaltzaindia er tilstede i kultur, økonomi, teknologi, politikk og mange andre områder, noe som gjør det til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Euskaltzaindia, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere mulige fremtidige implikasjoner Euskaltzaindia kan ha i vår stadig skiftende verden.
Euskaltzaindias hovedsete i Bilbao.

Euskaltzaindia er navnet på det baskiske språkakademiet. Det ble grunnlagt i 1918[1] av Alfonso XII. Dets oppgave er å beskytte og normalisere det baskiske språket. Akademiets emblem er ei eik, sammen med ordtaket Ekin eta jarrai («Begynne og fortsette»). 23 akademikere er ansatt, hvorav 20 har baskisk som morsmål.

Akademiet ble offisielt godkjent av Real Academia i Spania i 1976, ett år etter at Franco-diktaturet tok slutt. I Frankrike ble det akseptert som en enhet i 1995. Euskaltzaindia holder til i Bilbao, men har delegasjoner i Bayonne, San Sebastián og Vitoria.

Se også

Referanser

  1. ^ Kurlansky 1999, s. 190.

Litteratur

  • Kurlansky, Mark (1999). The Basque history of the world (på engelsk). Penguin. 

Eksterne lenker