Ergativspråk

I dagens verden har Ergativspråk blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker innen forskjellige felt. Enten for dens relevans i historien, dens innvirkning på det moderne samfunnet eller dens fremtidige implikasjoner, har Ergativspråk fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og yrker. Denne artikkelen søker å utforske og analysere ulike aspekter knyttet til Ergativspråk, med sikte på å gi en fullstendig og berikende visjon om dette emnet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, inkludert dens mulige konsekvenser, er målet vårt å tilby et globalt og komplett perspektiv som lar leserne våre fullt ut forstå viktigheten av Ergativspråk i verden vi lever i.

Ergative språk (eller ergative-absoluttive språk) er språk der subjektet til intransitive verb og objektet til transitive verb har samme kasus, absolutiv, og agens til transitive verb en annen kasus, ergativ.

Eksempler på ergativspråk er baskisk, georgisk, sumerisk, burushaski, dyirbal, noen kurdiske dialekter, tibetansk, grønlandsk og mayiske språk.

Kilder

  • R.M.W. Dixon (1994). Ergativity. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-44446-2.