I denne artikkelen vil vi utforske temaet Englands nasjonalsang i dybden, analysere dets opprinnelse, innvirkning på samfunnet og mulige implikasjoner for fremtiden. Englands nasjonalsang er et tema som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og amatører, og har skapt debatter og diskusjoner på ulike kunnskapsområder. Gjennom årene har Englands nasjonalsang betydd forskjellige ting for forskjellige mennesker, og utviklet seg og tilpasset seg etter hvert som verden endrer seg. Med denne artikkelen søker vi å belyse Englands nasjonalsang og gi en omfattende oversikt som lar våre lesere bedre forstå dens betydning og relevans i dag.
Englands nasjonalsang er ikke en spesifikk sang, og det foreligger heller ingen vedtak om hvilken sang som er den offisielle nasjonalsangen. På bakgrunn av at det ikke foreligger noen offisiell nasjonalsang, er det flere sanger som blir benyttet der hvor dette er nødvendig, særlig i forbindelse med idrettsarrangementer. Blant disse er «Jerusalem», «Land of Hope and Glory» og «God Save the King/Queen» (som er de facto Storbritannias nasjonalsang).
20. april 2007 forslo parlamentsmedlemmet Greg Mulholland fra Liberaldemokratene i Det britiske parlamentet at6 England skulle få sin egen nasjonalsang. Forslaget anmodet alle engelske særforbund innen idretten «å innføre en passende sang som engelske sportsutøvere, og den engelske offentlighet kunne slutte seg til når de konkurrerte for England».
Det er opp til det enkelte engelske særforbundet å bestemme hvilken sang de vil bruke for sin idrett. Siden parlamentet ikke har avklart situasjonen, gjennomførte det engelske laget til Samveldelekene 2010 en meningsmåling for å få avklart hvordan publikum stilte seg til hvilken sang som skulle brukes ved medaljeseremonier ved engelske seiere. I denne undersøkelsen fikk «Jerusalem» oppslutning fra 52 % foran «Land of Hope and Glory» (som hadde vært brukt siden 1930) og «God Save the Queen».
Utdypende artikkel: Jerusalem (hymne)
Kong Georg V hevdet etter å ha hørt den orkesteret versjonen første gang at han foretrakk «Jerusalem» framfor den britiske nasjonalsangen «God Save the King» og «Jerusalem» blir ansett for å være Englands mest populære patriotiske sang. Det er av flere foreslått at «Jerusalem» skal bli Englands offisielle nasjonalsang, og det konservative parlamentsmedlemmet Daniel Kawczynski foreslo dette for Det britiske parlamentet 18. oktober 2006. For eksempel er sangen den offisielle hymnen for England and Wales Cricket Board, selv om «God Save the Queen» ble sunget før Englands kamper i 2010/2011.
Utdypende artikkel: Land of Hope and Glory
«Land of Hope and Glory» har lenge blitt brukt i flaggviftingen under klimakset på under den tradisjonelle konserten «The Last Night of the Proms».
Ved landskamper i rugby har England tradisjonelt benyttet «Land of Hope and Glory» som deres nasjonalsang, men har siden 2005 brukt «God Save the Queen». Denne sangen ble også benyttet ved engelske vinnere under Samveldelekene fram til «Jerusalem» overtok i 2010. I en undersøkelse i 2006 gjennomført av BBC kom det fram at 55 % av d en engelske befolkningen heller ville ha «Land of Hope and Glory» enn «God Save the Queen» som deres nasjonalsang.
Blant andre sanger som er blitt foreslått som engelsk nasjonalsang er «I Vow to Thee, My Country» da Gustav Holst i 1921 tonsatte et dikt av sir Cecil Spring-Rice. Også «Rose of England» fra 1937 av Ivor Novello og «There'll Always Be an England» fra 1939 av Ross Parker og Hugh Charles. De to siste ble særlig kjent og populære som patriotiske sanger under andre verdenskrig, framført av Vera Lynn.