Emilie Frich | |||
---|---|---|---|
Født | Emilie Christine Richter 4. okt. 1834 Mæle gård | ||
Død | 24. okt. 1928 (94 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Skribent | ||
Ektefelle | David Christopher Frich | ||
Far | Ole Øvre Richter | ||
Barn | Øvre Richter Frich | ||
Nasjonalitet | Norge |
Emilie Christine Frich (født Richter 4. oktober 1834 på Mæle i Stjørdal, død 24. oktober 1928 i Oslo) var en norsk forfatter.
Emilie Frich var datter av brukseier og ordfører Ole Øvre Richter (1801-1865) og Birgitte Lucie Wang. Hun ble i 1859 gift med cand.theol. og senere sogneprest og stiftsprost David Christopher Frich (1833–1917), og var mor til forfatteren Øvre Richter Frich (1872-1945).
Etter at ektemannen gikk av med pensjon i 1909, bosatte han og hustruen Emilie Frich seg i Briskebyveien 34 i Kristiania. Huset ble sammenlignet med de prestegårdene ekteparet tidligere hadde hatt tilhold i, i Eid i Romsdal, Byneset ved Trondheim og på Vang ved Hamar.[1]
Emilie Frichs eneste bokutgivelse er den posthumt utgitte Minner fra et langt og lykkelig liv – nedskrevet for slekten i årene 1921-28.