Emil Kraepelin | |||
---|---|---|---|
Født | Emil Wilhelm Magnus Georg Kraepelin 15. feb. 1856[1][2][3][4] Neustrelitz[5] | ||
Død | 7. okt. 1926[1][2][6][3] (70 år) München[5] | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
Doktorgrads- veileder | Franz von Rinecker Wilhelm Wundt | ||
Far | Karl Kraepelin | ||
Søsken | Karl Kraepelin | ||
Parti | Deutsche Vaterlandspartei | ||
Nasjonalitet | Weimarrepublikken | ||
Gravlagt | Bergfriedhof[2] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund | ||
Arbeidssted | Det keiserlige universitet i Dorpat Ludwig-Maximilians-Universität München Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg Universitetet i Heidelberg | ||
Doktorgrads- studenter | Ernst Kretschmer | ||
Signatur | |||
Emil Kraepelin (født 15. februar 1856 i Neustrelitz i Mecklenburg i Tyskland, død 7. oktober 1926 i München) var en tysk psykiater. Kraepelin ble lege i 1878. Han er særlig kjent for sin klassifisering av psykiatriske sykdommer, som han delte inn i «manisk-depressiv psykose» (nå kalt bipolar lidelse) og «dementia praecox», som Eugen Bleuler omdøpte til schizofreni.
Kraepelin og Freud var datidens to mest innflytelsesrike skikkelser innenfor psykiatrien, og skrev om og tenkte på de samme emner, men trakk helt ulike konklusjoner og anerkjente ikke hverandre.[7]
Emil Kraepelin, som var yngste sønn av tre av en musikklærer, ble født i hertugdømmet Mecklenburg-Strelitz i Tyskland. Han ble først introdusert for biologien av sin ti år eldre bror Karl, senere direktør for Tierpark Hagenbeck.[8]
Han tok sin Abitur (artium) i 1874 ved Gymnasium Carolinum. Ansporet av broren Karl studerte han medisin fra 1874, først ved universitetet i Leipzig, deretter universitetet i Würzburg. Fra 1871 var han forlovet med den syv år eldre Ina Schwabe, og de giftet seg i 1884. Av yrkesmessige hensyn var brudgommen noe nølende. I november 1885 fikk de en datter i Dresden, men hun døde få timer senere. Ialt fikk ekteparet åtte barn, men fire døde som små.[9]
Kraepelin ble lege i 1878, professor i psykiatri i 1896 i Tartu, 1890 i Heidelberg og i 1903 i München. Han var en av de ledende forskere i sin tid innenfor det mentale område, og fikk, stor innflytelse via sine skrifter, og sin omfattende undervisningsvirksomhet. Han la vekt på omhyggelig klinisk beskrivelse og klassifikasjon, og er særlig kjent for sin klassifisering av mentale diagnoser, som han inndelte i manisk-depressiv psykose (bipolar lidelse) og dementia praecox,[10] ett av de begreper han skapte for det som senere ble kjent som schizofreni.
Han studerte drømmetydning, men var uenig i Freuds tanker. Pasienten Sergei Pankejeff ble av Kraepelin diagnostisert med manisk-depressiv lidelse. Pankejeff fortsatte med behandling hos Freud som gjorde ham kjent under pseudonymet Wolf Man. Freud diagnostiserte Pankejeff med en nevrotisk-obsessiv lidelse.[11] Som «ulvemannen» gikk han inn i psykoanalysens historie.[12]
Kraepelin var omkring århundreskiftet 1900 en av de ledende innenfor moderne psykiatri, hvis systematikk han endret i henhold til sine erfaringer ved anvendelse av eksperimentelle metoder på ulike typer sinnslidelse.[11] Disse undersøkelsene gjorde ham til en ivrig talsmann for åndens hygiene, som hittil var forsømt i forhold til legemets.[trenger referanse]
I klinikken fikk hans undersøkelser av de akutte sykdommers betingelser for utbrudd av sinnssykdom stor betydning, likeledes undersøkelser av den tid de psykiske fenomener tar, assosiasjonene, de psykiske svekkelsestilstander, erindringsforfalskninger og meget annet.[trenger referanse] Også forbrytelsenes psykologi studerte han ivrig og i det hele statens stilling overfor de sinnssyke.[trenger referanse]
I 1917 opprettet han Die Deutsche Forschungsanstalt für Psychiatrie i München.