Elongasjon

I denne artikkelen skal vi utforske og analysere Elongasjon fra ulike perspektiver og innfallsvinkler. Elongasjon er et tema som har vekket interesse og debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og dype refleksjoner. Gjennom disse sidene vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene som utgjør Elongasjon, fra dens historie og utvikling til dens implikasjoner i dagens samfunn. Dens forgreninger i den sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske sfæren vil bli undersøkt, for å gi en omfattende og detaljert visjon om dette temaet som er så relevant i dag. Gjennom uttømmende analyse søker vi å belyse Elongasjon og dets konsekvenser, og åpner døren for kritisk og konstruktiv refleksjon som inviterer til overveielse og dialog.
Diagrammet viser elongasjonen (vinkelen) mellom jorden, et gitt objekt og solen

Elongasjon er i astronomien en planets tilsynelatende vinkelavstand fra solen, sett fra jorden.

Når en planet som går i bane innenfor jordens bane er på det synligste etter solnedgang er den nær sin største østlige elongasjon, og når den er på det synligste før soloppgang er den nær sin største vestlige elongasjon. Den største elongasjonen (vestlig eller østlig) er for Merkur mellom 18° og 28°, og for Venus mellom 45° og 47°. Denne verdien varierer hovedsakelig fordi planetenes baner er ellipser og ikke sirkler. Merkurs bane avviker vesentlig mer fra sirkelformen enn Venus' bane, og derfor er variasjonen i Merkurs største elongasjon også større.

Planetene som har en bane som ligger utenfor jordens bane, kan ha en elongasjon på opptil 180°, da de står i opposisjon.

Elongasjon kan også være den tilsynelatende vinkelavstanden mellom en planets måne og dens moderplanet, igjen sett fra jorden.