Det europeiske forskningsområdet
I dagens verden spiller Det europeiske forskningsområdet en grunnleggende rolle i samfunnet. Enten det er innen teknologi, kultur, politikk eller andre aspekter av hverdagen, har Det europeiske forskningsområdet en betydelig innvirkning. Fra sin opprinnelse til i dag har Det europeiske forskningsområdet vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og skapt konstant interesse fra både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen til Det europeiske forskningsområdet i dagens samfunn, analysere dens innflytelse på ulike områder og dens relevans i samtidsverdenen.
| Det europeiske forskningsområdet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nettsted | ec.europa.eu (de, en, fr) | ||
Det europeiske forskningsområdet, ERA (engelsk: European Research Area, ERA), er et felles forskningsområde i EU. ERA bygger på en visjon om et indre marked for forskning som kompletterer det indre økonomiske markedet ved å legge til rette for fri bevegelse av forskere, ideer og teknologi i Europa.
Det europeiske forskningsområdet er et samarbeid mellom EUs medlemsland og Europakommisjonen. ERA har eksistert siden 2000. Kjernen i ERA er Lisboatraktaten, artikkel 179, som omhandler målsettingen om et europeisk forskningsormråde med fri bevegelse av forskere og vitenskapelig og teknologisk kunnskap. I perioden 2015-2020 har hovedtyngden av ERA-arbeidet vært knyttet til det europeiske veikartet for ERA, som er fulgt opp med nasjonale veikart.
ERA samarbeider også med land utenfor EU. Norge har vært en aktiv deltaker i utviklingen av ERA.
Det ble i 2019 startet et arbeid med å etablere nytt ERA fra 2021.
Se også
Referanser
- ^ a b «Nytt ERA». Regjeringen.no (norsk). 21. april 2020. Besøkt 20. august 2020.
- ^ a b c regjeringen.no (8. august 2018). «Norges forskningssamarbeid med EU». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 21. august 2020.
Eksterne lenker
- (fr) Offisielt nettsted
