De hvite (Finland)
I denne artikkelen vil vi utforske temaet De hvite (Finland) og dets innvirkning på dagens samfunn. Fra fremveksten til den nåværende utviklingen har De hvite (Finland) spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør De hvite (Finland), samt dens innflytelse på kultur, økonomi og teknologi. Videre vil vi også ta for oss de etiske og sosiale implikasjonene knyttet til De hvite (Finland), samt mulige fremtidsperspektiver. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å gi et helhetlig syn på De hvite (Finland) og dens betydning i den moderne verden.
De hvite (finsk: Suojeluskunta) utgjorde den ene stridende parten i den finske borgerkrigen. Tilsvarende benevnelse ble brukt om den militære motstanden mot bolsjevikene i Russland under den russiske borgerkrigen. Motstanderne ble benevnt de røde.
De første paramilitære grupperingene oppsto allerede under den russiske revolusjonen i 1905, etter at Russland hadde tapt den russisk-japanske krig. Disse militære motstandsgruppene kom på bakgrunn av de russiske forsøkene på å russifisere Finland. De første voldelige sammenstøt mellom hvite «beskyttelsesstyrker» og bolsjeviker fant sted allerede sommeren 1906 i Helsingfors.
Under borgerkrigen besto De hvite i hovedsak av borgerlige politiske krefter som var lojale til det konservative og borgerlige finske senatet. Politisk leder for De hvite i Finland var Pehr Evind Svinhufvud. Den militære kommandanten var Carl Gustaf Mannerheim. Offiserskorpset hadde, som Mannerheim, for en stor del bakgrunn fra den keiserlige russiske hær fra før den finske uavhengighetserklæringen av 6. desember 1917.
Ved utbruddet av borgerkrigen besto de hvite styrkene hovedsakelig av de frivillige militære gruppene, men ganske snart ble de dominert av utskrevne, regulære soldater som hadde trent og kjempet i Tyskland, de såkalte jägertroppene. Disse styrkene, som var bedre disiplinert og bedre trent enn de frivillige styrkene, ble avgjørende for den hvite sidens seier i borgerkrigen, i tillegg til den tyske militære støtten. De røde lyktes aldri med å få tak i regulære militære mannskaper, noe som var en årsak til deres nederlag.
De røde styrkene i Finland var imidlertid nær knyttet til de militære styrkene i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk deres allierte med basis i venstrefløyen i Finlands sosialdemokratiske parti, anført av Otto Kuusinen.
Paramilitære elementer besto helt fram til andre verdenskrig, men ble forbudt etter den finske fortsettelseskrigen i 1944 etter krav fra Sovjetunionen.
Hvite styrker i Finland
- Ved slutten av 1917: 30 000 menn
- Da borgerkrigen startet: 35 000 menn
- Da borgerkrigen sluttet: 70 000 menn
- I 1920: 100 000 menn