Collettgården
I dag er Collettgården et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Collettgården blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn. Meninger og perspektiver på Collettgården er mangfoldige og skiftende, noe som gjør det til et spennende og stadig utviklende tema. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Collettgården, fra dens opprinnelse og innflytelse i dag, til mulige fremtidige implikasjoner det kan ha. I tillegg vil vi analysere ulike synspunkter og argumenter rundt saken, med sikte på å tilby en komplett og berikende visjon om Collettgården.
.jpg)
Collettgården var den vanlige betegnelsen på en gammel bygård med adresse Kirkegata 15 i Christiania, revet i 1939 og flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Gården ble senere også kalt «Cappelengården» fordi den i tiden 1843-1939 var eid av medlemmer av den såkalte forlagsgrenen av slekten Cappelen. Norsk Folkemuseum innførte etter 2000 nydannelsen «Collett- og Cappelengården».
Den eldste delen av anlegget var fløyen i to etasjer på hjørnet av Tollbugata, oppført før midten av 1600-tallet. Den hadde et bratt tak avsluttet med gavl mot Kirkegata. Taket ble omgjort til valmtak på 1700-tallet, antagelig i forbindelse med en reparasjon etter krigsskader som oppsto under Karl XIIs beleiring av Akershus festning i 1716. På langsiden som vendte mot Tollbugata, hadde huset et karnapp. Hovedbygningen fikk sin endelige form omkring 1760, da fløyen mot Kirkegata ble forlenget og påbygget til to etasjer. Samtidig fikk fasaden midtstilt inngangsparti og frontispis (midtgavl) i barokk stil.
Hovedbygningen hadde i tillegg til de to fløyene vendt mot gatene også sidefløyer som omsluttet en gårdsplass omgitt av svalganger. Bak dette firefløydede anlegget fantes enda en gårdsplass inne i kvartalet, omgitt av driftsbygninger knyttet til eiernes næring. Disse bakbygningene ble ikke tatt med ved flyttingen til Folkemuseet.
Gården ble i 1703 kjøpt av trelasthandler James Collett, innvandret fra England i 1683, stamfar til den norske familien Collett. Gården tilhørte hans etterkommere i 125 år til 1828. Fra 1843 drev Cappelen-familien bokhandel og forlag i gården. Den var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende sidefløyer ble demontert og flyttet til Norsk Folkemuseum, hvor den etter 25 års lagring ble gjenreist fra 1963 til 1982, men den er ennå ikke helt ferdig innredet.
Kulturminne
Collettgården er et kulturminne og har nummer 120721 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Referanser
- ^ (no) «Collettgården». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Eksterne lenker
- (en) Collettgården – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk Folkemuseum om Collettgården
