I denne artikkelen vil vi fordype oss i emnet Carl David Anderson, og utforske dens forskjellige fasetter og dens relevans i dag. _Var1 er et tema som har vakt stor interesse på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur, og det har hatt stor betydning for samfunnet. Gjennom historien har Carl David Anderson spilt en grunnleggende rolle i menneskers liv, og påvirket deres beslutninger, deres tro og deres måte å samhandle med verden rundt dem på. Videre har Carl David Anderson vært gjenstand for debatt og analyser ved en rekke anledninger, noe som har bidratt til å berike vår forståelse av akkurat denne problemstillingen. I de neste linjene vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene ved Carl David Anderson og deres betydning i den aktuelle konteksten.
Carl David Anderson | |||
---|---|---|---|
Født | 3. sep. 1905 New York (New York) | ||
Død | 11. jan. 1991 (85 år) San Marino (California) | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | California Institute of Technology John H. Francis Polytechnic High School | ||
Doktorgrads- veileder | William Smythe Robert Andrews Millikan | ||
Ektefelle | Elvira Lorena Bergman | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences (1938–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) American Philosophical Society American Association for the Advancement of Science American Physical Society | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1936) (sammen med: Victor Franz Hess) Elliott Cresson-medaljen (1937) Fellow of the American Physical Society Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Arbeidssted | California Institute of Technology | ||
Fagfelt | Partikkelfysikk, fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Donald A. Glaser Seth Neddermeyer Carl A. Rouse (–1956) | ||
Nobelprisen i fysikk 1936 |
Carl David Anderson (født 3. september 1905 i New York, død 11. januar 1991 i San Marino i California) var en amerikansk eksperimentell fysiker. Han var født i New York, foreldrene var svenske immigranter. Han studerte fysikk ved California Institute of Technology hvor han tok en doktorgrad i 1930.
Under ledelse av Robert A. Millikan begynte han å studere kosmisk stråling. Mens han gjorde forsøk med tåkekammer, oppdaget han uventede spor av subatomære partikler. Fra fotografier av partikkelbanene forutsa han at dette var skapt av partikler med samme masse som elektroner, men med motsatt elektrisk ladning. Oppdagelsen understøttet Paul Diracs teoretiske beregninger om at det fantes et positron. Anderson oppnådde også et direkte bevis for at positronet eksisterte ved å sende gammastråler skapt av thoriumkarbid (ThC'') inn i andre materialer, noe som førte til at det ble dannet positron-elektron par. Oppdagelsen av positronet førte til at Anderson fikk Nobelprisen i fysikk i 1936 sammen med Victor Hess.[trenger referanse]
Samme år, i 1936, var Anderson med på å oppdage den subatomære partikkelen muon (i begynnelsen også kalt mu-meson) som er 207 ganger tyngre enn elektronet.[trenger referanse]