Byron Nelson | |||
---|---|---|---|
Født | 4. feb. 1912[1][2][3][4] Waxahachie | ||
Død | 26. sep. 2006[1][2][3][4] (94 år) Roanoke | ||
Beskjeftigelse | Golfspiller | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Kongressens gullmedalje World Golf Hall of Fame Associated Press Athlete of the Year (1944) Associated Press Athlete of the Year (1945) | ||
John Byron Nelson jr. (født 4. februar 1912 i Waxahachie i Texas, død 26. september 2006 i Roanoke i Texas) var en amerikansk profesjonell golfspiller som spilte på PGA-touren mellom 1935 og 1946. Han vant sin første major i The Masters i 1937. Siden tok han fire nye majors – US Open i 1939, PGA-mesterskapet i 1940 og 1945 og The Masters for andre gang i 1942.
Nelson mistet mange muligheter til å vinne flere majors på grunn av andre verdenskrig. I 1945, mens The Masters var utsatt, vant han 18 turneringer, hvorav 11 på rad. Til sammen vant han i 1944 og 1945 hele 31 av 54 turneringer han deltok i. Nelson la opp etter 1946-sesongen, bare 34 år gammel. I hele hans karriere vant han 52 profesjonelle turneringer. Mesterskapet HP Byron Nelson Championship er oppkalt etter ham.
Byron Nelson døde i sitt hjem i Roanoke i Texas 26. september 2006.