I dagens verden har Bunraku fått stor relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Både på et personlig og faglig nivå har tilstedeværelsen av Bunraku blitt en avgjørende faktor som former våre beslutninger, meninger og atferd. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Bunraku klart å overskride grenser og kulturelle barrierer, og blitt et tema av allmenn interesse og et møtepunkt for det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på politikk og kultur, har Bunraku vevd et nettverk av forbindelser som påvirker alle hjørner av planeten. I denne artikkelen vil vi se nærmere på den grunnleggende rollen som Bunraku spiller i våre daglige liv og hvordan den har klart å etablere seg som et sentralt element i utviklingen av dagens samfunn.
Bunraku (文楽) er en form for tradisjonelt japansk dukketeater som oppstod i Osaka på slutten av 1600-tallet. Ordet «bunraku» er avledet av navnet til en teatertrupp etablert av dukkemesteren Uemura Bunraken tidlig på 1800-tallet.
Det japanske samlebegrepet for bunraku og tilsvarende typer dukketeater er ningyō jōruri (人形浄瑠璃). Ningyō betyr «dukke» på japansk, mens jōruri er en fortellende musikkform hvor en forteller (太夫, tayū) akkompagneres av en tre-strenget lutt, en såkalt samisen eller shamisen. Den korrekte betegnelsen på «dukketeater» på japansk er ayatsuri jōruri.
Britiske Jeremy Bidgood dokumenterte i sin doktoravhandling The Problem of Bunraku: A Practice-led Investigation into Contemporary Uses and Misuses of Ningyo Joruri (London University, 2015) at de fleste i Vesten har en feilaktig oppfatning om at bunraku er den eneste formen for ningyō jōruri som fortsatt er en levende tradisjon i Japan. Det korrekte er at det finnes flere parallelle tradisjoner, blant annet på Awaji-øyene, Iida og Tonda.
Til forskjell fra mange andre former for dukketeater, bruker man ikke tråder eller andre triks for å bevege dukkene og skjule dem som styrer dukken. Dukkeførerne er fullt synlige på scenen, selv om de som oftest er diskret kledd i sort og bærer maske. Slike helt sortkledte scenearbeidere kalles kuroko på japansk. Dukkene kan være i nesten naturlig størrelse, og hver dukke blir operert av hele tre profesjonelle dukkeførere, som må koordinere bevegelsene sine perfekt med hverandre for at fremførelsen skal virke naturlig.
Det japanske kulturrådet driver (pr. 2017) flere teaterkompanier som tar vare på og viderefører tradisjonelle japanske teaterformer. Et av disse er det som på engelsk kalles National Bunraku Theatre – Det nasjonale bunrakuteateret.