Bosnisk
I denne artikkelen vil Bosnisk bli tilnærmet fra ulike perspektiver med sikte på å fordype dens betydning og relevans i dag. Gjennom lesingen vil sentrale aspekter knyttet til Bosnisk bli analysert, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. Ulike synspunkter og meninger fra eksperter om emnet vil bli undersøkt, for å gi en helhetlig og berikende visjon om Bosnisk. Likeledes vil det presenteres konkrete eksempler og case-studier som gjør at leseren bedre kan forstå relevansen og anvendelsen av Bosnisk i hverdagen. Denne artikkelen søker å gi en global og fullstendig visjon av Bosnisk, med det formål å bidra til kunnskap og forståelse av dette brede og betydningsfulle emnet.
| Bosnisk | |||
|---|---|---|---|
| bosanski jezik | |||
 | |||
| Brukt i | Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro, Tyrkia | ||
| Antall brukere | 3 500 000 (2008) | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Slavisk Sørslavisk Sørvestslavisk Bosnisk | ||
| Skriftsystem | det kroatiske alfabet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Bosnia-Hercegovina | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | bs | ||
| ISO 639-2 | bos | ||
| ISO 639-3 | bos | ||
| Glottolog | bosn1245 | ||
 Wikipedia på bosnisk Bosnisk på Wiktionary | |||
Bosnisk språk er en spesifikasjon fra den tidligere samlebetegnelsen serbokroatisk. Bosnisk er et slavisk språk, og har store likhetstrekk med andre slaviske språk (f.eks. kroatisk og serbisk), men inneholder til forskjell fra de fleste andre av disse, noen få tyrkiske lånord. Grunnen til de tyrkiske lånordene er at Bosnia lå under tyrkisk styre i nærmere 500 år. De tyrkiske lånordene er imidlertid på vei til å gå helt ut av bruk. Dette fordi den yngre generasjon oppfatter disse som umoderne (tilhørende den eldre generasjon), og dagens bosniere har meget lite eller intet til felles med tyrkere, selv om Tyrkia her[trenger referanse] regnes for å være et meget vennligsinnet land.
Det er først etter krigen i Bosnia (1992–1995) språket ble erklært som et offisielt språk.
Språket har sju kasus, og har to skriftsystemer: det latinske alfabetet og en variant av det kyrilliske alfabetet utviklet av Vuk Stefanović Karadžić på første halvdel av 1800-tallet, gjerne kalt det serbiske alfabetet. I dagligtale og i lovgivningen (og også i Serbias og Montenegros grunnlover) blir alfabetet imidlertid bare omtalt som «kyrillisk». I Bosnia-Hercegovina er de to alfabetene sidestilte som offisielle skriftformer, men dette er ikke regulert i grunnloven. Det fremgår imidlertid av domstolslovgivningen.
Referanser
- ^ «ScriptSource - Bosnia and Herzegovina». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Croatia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Montenegro». Besøkt 21. august 2023.
- ^ https://www.bosnakmedya.com/izmirin-bosnak-koyu-halilbeyli/; verkets språk: tyrkisk; besøksdato: 22. juli 2019.
- ^ «ScriptSource - Turkey». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «Serbias grunnlov» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. mai 2011. Besøkt 6. juni 2016.
- ^ Montenegros grunnlov
- ^ a b Lov om Domstolen for Bosnia-Hercegovina Arkivert 15. august 2011 hos Wayback Machine., artikkel 9
- ^ a b Forskrifter for Bosnia-Hercegovinas konstitusjonsdomstol[død lenke], artikkel 6, 14 og 69.
Eksterne lenker
- (en) Bosnian language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
