Bjerkebæk

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Bjerkebæk fra forskjellige perspektiver, analysere dets innvirkning på dagens samfunn og implikasjonene det har for fremtiden. Bjerkebæk er et tema som har skapt debatter og kontroverser på ulike områder, og det er viktig å utdype forståelsen for å få et mer komplett og berikende panorama. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike studier, ekspertuttalelser og konkrete eksempler for å belyse Bjerkebæk og gi et helhetlig syn på dens relevans i dag.
Bjerkebæk
Sigrid Undsets Bjerkebæk er nå en del av Lillehammer museumLillehammer.
StedLillehammer
TypeLitterært museum
Kart
Bjerkebæk
61°07′23″N 10°28′07″Ø

Sigrid Undsets dikterhjem i lia ovenfor Lillehammer sentrum like nedenfor Stampesletta. Eiendommen består av to eldre våningshus fra Gudbrandsdalen, en sidebygning og et uthus.

Bjerkebæk var Sigrid Undsets hjem på Lillehammer. Hjemmet er i dag museum.

Forfatteren og nobelprisvinneren Undset flyttet til Bjerkebæk i 1919 og bodde der fram til sin død i 1949 med unntak av krigsårene 1940-45 hvor hun oppholdt seg i USA. Undset utviklet eiendommen i perioden fra 1919 til 1924 med tilflytting av et gammelt tømmerhus fra Gudbrandsdalen og med etablering av hageanlegg på eiendommen.

Undset gav hjemmet navn etter den erkenorske «Herr Bjerkebek» i den danske forfatteren Erik Bøghs vaudeville En Caprice fra 1858. Skuespillet gav opphavet til det danske uttrykket bjerkebekeri, som var en betegnelse for norsk selvskryt.

Våningshuset ble fredet i 1983 og Bjerkebæk eies nå av Staten ved Kulturdepartementet, og driftansvaret ble overført til Maihaugen, fra 2011 Lillehammer museum. Arbeidene med å restaurere og innrede husene slik de var i 1930-årene, på Undsets tid, ble påbegynt i 1997.

Publikumsbygningen på Bjerkebæk ble åpnet i mai 2007. Den er tegnet av Carl-Viggo Hølmebakk og rommer utstillinger, bokkafé og foredragssal. Grunnstenen til servicebygningen/publikumsbygningen ble lagt ned 27. mars 2006 av Dronning Sonja.


Litteratur

Eksterne lenker