Bhimbetka

I dagens verden har Bhimbetka blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og samfunnslag. Dens innvirkning spenner fra den personlige sfæren til samfunnet som helhet, genererer debatter, motstridende meninger og noen ganger utvider gapet mellom ulike grupper. Gjennom historien har Bhimbetka vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, noe som har gjort det mulig for oss å forstå det fra ulike perspektiver og dermed dets innflytelse på menneskers daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Bhimbetka, analysere dens utvikling, dens betydning og implikasjonene den innebærer for dagens samfunn.

Hulemaleri i Bhimbetka.
Fra en av Bhimbetka-hulene.

Bhimbetka er et arkeologisk funnsted i den indiske delstaten Madhya Pradesh. I Bhimbetka finnes flere naturlige huler og grotter hvor det er blitt laget en rekke hulemalerier fra steinalderen og frem til historisk tid. Bhimbetka ble kåret til verdensarvsted av UNESCO i 2003.

Navnet «Bhimbetka» (devanagari भीमबेटका) skal komme fra «Bhimbaithka», 'sitjestaden til Bhima', og viser til en gudehelt fra det episke verket Mahabharata. Bhimbetka ligger nær Narmadaelva ved foten av Vindhyafjellene, 45 km sør for Bhopal. Hulene er dannet i sandstein og er omgitt av tykk skog med et rikt plante- og dyreliv. Dette området er nå vernet som Ratapani Wildlife Sanctuary.

Hulemaleriene viser mennesker i ulike sammenhenger og dyr som neshorn, bjørn, hjorter, geiter og storfe. Ifølge UNESCO viser bildene et liv som likner det tradisjonelle jakt- og sankesamfunnet til urfolket ved Bhimbetka. Andre typer maleri viser ryttere til hest, på kamel og elefant, religiøse eller mytologiske motiv og en scene tolket som dans hvor en musiker ser ut til å bruke en timeglasstromme, noe som også er utbredt i dagens India.

Bosetningen av hulene er ført tilbake til sen acheuléen i eldre steinalder med ubrutt bebyggelse fram til sen mellomsteinalder.

Den eldste historiske skrevne beret om hulene stammer fra 1888, da de ble omtalt som et gammelt buddhistisk sted. I 1957 ble de oppdagete av arkeologen V.S. Wakankar. To steder ble gravd ut av Bajpai, Pandey og Gour i 1971. Til sammen er det funnet og nummerert 754 boliger med maleri i over 500 av dem. De eldste arkeologiske lagene i hulene, og muligens maleriene tilknytt de, er blitt datert til å være over 100 000 år gamle.

Kilder