I dagens verden er Berta Geissmar et tema som har fått enestående relevans. Dens innvirkning strekker seg til alle områder av dagliglivet, fra politikk til populærkultur, gjennom teknologi og samfunn. Med tidens gang har Berta Geissmar blitt et fenomen som ikke skiller grenser eller barrierer, siden dets påvirkning krysser alle typer kontekster og realiteter. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mange fasettene til Berta Geissmar, og analysere dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder av dagliglivet.
Berta Geissmar (1892–1949) var en tysk musikkviter og forfatter av jødisk opprinnelse.
Geissmar var dirigenten Wilhelm Furtwänglers privatsekretær fra 1921 til slutten av 1934, da hun flyktet til England. Thomas Beecham, som hun allerede kjente fra sitt arbeide for Furtwängler, hjalp henne til britisk pass, arbeidstillatelse og en sekretærstilling for ham selv og London Philharmonic Orchestra.
Under en avnazifiseringsprosess mot Furtwängler etter krigen, var Berta Geissmar og de berømte musikerne Paul Hindemith, Yehudi Menuhin og Szymon Goldbergs vitnemål til fordel for ham, avgjørende for at han ble frikjent.
Verk
Verhältnis von Kunst und Wissenschaft in der Kunstlehre Conrad Fiedlers, Frankfurt am Main (Universität, Dissertation), 1921
Musik im Schatten der Politik. Erinnerungen (1. opplag 1945), Atlantis Verlag, Zürich 1990, ISBN 3-254-00120-6
Berta Geissmar og Fred K. Prieberg: Taktstock und Schaftstiefel. Erinnerungen an Wilhelm Furtwängler. Dittrich, Berlin 1996, ISBN 3-920862-10-4 (første utgave med tittelen The baton and the jackboot, H. Hamilton, London 1944)
Richard Wagner, The Valkyrie. Boosey and Hawkes
Wagner, Siegfried. Boosey and Hawkes
Wagner, The twilight of the gods. Boosey and Hawkes, 1949
Berta Geissmar i Badische Biographien. Neue Folge 4/1996. s. 87−90
Jüdisches Leben im Kraichgau. Zur Geschichte der Eppinger Juden und ihrer Familien. Heimatfreunde Eppingen, Eppingen 2006, ISBN 3-930172-17-8, s. 106–109 (Heimatfreunde Eppingen / Besondere Reihe. Bind 5).