Avignon-pavedømmet

I dagens artikkel ønsker vi å snakke om Avignon-pavedømmet og dens betydning i dagens samfunn. Avignon-pavedømmet er et tema som har fått aktualitet de siste årene, og har skapt en debatt over hele verden. Dens innvirkning har blitt reflektert i ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske Avignon-pavedømmet grundig og analysere dens innflytelse på forskjellige områder, så vel som dens utvikling over tid. I tillegg vil vi ta for oss implikasjonene som Avignon-pavedømmet har på vårt samfunn og våre liv, og fremheve dens relevans og behovet for å forstå den i sin helhet. Ikke gå glipp av denne analysen som utvilsomt vil gi deg mye å snakke om!
Pavepalasset i Avignon

Avignon-pavedømmet er den perioden i historien til Den katolske kirke da paven hadde sete i Avignon i stedet for i Vatikanet i Roma. Dette foregikk mellom 1309 og 1377.[1]

Følgende 7 paver (alle franske) hadde sete i Avignon:

I 1378 flyttet Gregor XI pavesetet tilbake til Roma og døde der. På grunn av strid under det påfølgende pavevalget plasserte noen kardinaler motpaver i Avignon:

Dette var en vanskelig periode, og blir kalt «Det vestlige skisma».

Pavens eiendommer omfattet land rundt Avignon (Venaissin) og et lite område lenger øst. De ble overdratt den franske stat under den franske revolusjon i 1791.

Referanser

  1. ^ Flottorp, Haakon & Molland, Einar. (2016, 22. september). Pave. I Store norske leksikon. Hentet 9. august 2017.