Arpeggio
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Arpeggio på det moderne samfunnet. Arpeggio har vært et tema for interesse og debatt i årevis, og dets innflytelse kan observeres på ulike områder av dagliglivet. Siden fremveksten har Arpeggio fanget oppmerksomheten til både akademikere, eksperter og lekfolk, og utløst diskusjoner om dens betydning, implikasjoner og mulige konsekvenser. Gjennom denne artikkelen skal vi undersøke hvordan Arpeggio har formet måten vi tenker, handler og forholder oss til verden rundt oss på, og hvilke perspektiver vi kan ha på fremtiden.
Arpeggio (forkortet arp.) er det musikkfaglige begrepet for en akkord der de enkelte tonene ikke slås an samtidig, men i hurtig rekkefølge, som en «brutt akkord».
Arpeggio stammer fra arpa, italiensk for harpe, og betyr omtrent «harpelignende, dvs. som spilt på ei harpe. Foruten for harpe er teknikken også vanlig i musikk for gitar og piano.
En arpeggiofigur kan noteres med eksakte noteverdier eller ved hjelp av en loddrett sikksakk-linje til venstre for akkorden.
Litteratur
- Heinrich Lindlar (red.): Rororo-Musikhandbuch. In 2 Bänden. Bind 1 av Musiklehre und Musikleben (= rororo 6167 rororo-Handbuch). Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1973, ISBN 3-499-16167-2, s. 36f.
- Chuck Wayne, Ralph Patt: Guitar arpeggio dictionary: A library of over 2000 arpeggios, Including a diagram projector and viewing screen, Showing 25 types of arpeggios. H. Adler. 1965, s. 1–51.
Eksterne lenker
(en) Arpeggios – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Noteksempel: Toccata Arpeggiata fra Johann Hieronymus Kapsbergers Libro primo d'intavolatura di chitarrone, Venezia 1604