Anders Sørensen Vedel | |||
---|---|---|---|
Født | 9. nov. 1542 Vejle | ||
Død | 13. feb. 1616[1][2][3] (73 år) Ribe | ||
Beskjeftigelse | Historiker, prest, forfatter | ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Barn | Søren Andersen Vedel | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Ribe domkirke | ||
Anders Sørensen Vedel (født 9. november 1542 i Vejle (derav tilnavnet), død 13. februar 1616 i Ribe) var en dansk prest og historiker.
I Norge er han mest kjent som opphavsmann til Hundreviseboka (Et hundrede udvalgte danske viser), der han skrev ned middelalderballader og andre viser som var kjent i folketradisjonen. Hundreviseboka kom ut i 1591, og er den første i sitt slag i Nord-Europa. Vedels visesamling har vært et viktig referanseverk for norsk balladeforskning.
I perioden 1570-75 oversatte han Saxos Gesta Danorum fra latin til dansk. Som historiker var han i gang med å samle materiale til en stor danmarkshistorie, og nådde 22 bind før han måtte oppgi arbeidet.