Amnesti

Emnet for Amnesti er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i det siste. Med sin relevans i dagens miljø er det ikke overraskende at det har blitt gjenstand for en rekke debatter og analyser. Betydningen av Amnesti strekker seg til ulike områder, fra politikk til populærkultur, og påvirker våre oppfatninger og beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Amnesti, og undersøke dens innvirkning og relevans i det moderne samfunn. Gjennom en omfattende og kritisk tilnærming tar vi sikte på å kaste lys over dette emnet og gi en dypere forståelse av dets betydning og implikasjon i våre daglige liv.

Amnesti er beslutningen der et lands regjering eller parlament, eller andre myndigheter, vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger. Ordet har samme rot som amnesi, som betyr glemsel eller hukommelsestap.

Amnestiets nedre grense

For at det skal være snakk om amnesti må beslutningen ha en form for tilbakevirkende kraft. Det er ikke amnesti når fartsgrensen blir satt opp fra 60 til 80 km/t, fordi denne beslutningen kun har rettslig virkning fremover i tid. Dette er ikke amnesti fordi de som tidligere har kjørt i sonen i 75 km/t fortsatt kan straffeforfølges.[trenger referanse]

Grensen mellom amnesti og benådning

Benådning innebærer, i Norge, en fritakelse for konsekvensene av dommen -- man slipper å sone straff. Et amnesti innebærer ikke bare fritakelse for straff, men også anser det underliggende lovbruddet ugjort eller glemt. En benådning vil vanligvis ikke utslette dommen, bare (i Norge) føre til en anmerkning i Strafferegisteret om at personen er benådet.[1]

Et amnesti kan inneholde elementer av benådning, hvis det også innebærer at den som er dømt for forholdet det innføres amnesti for skal løslates.

I Norge

I Norge er kun benådningsmyndigheten nevnt spesifikt i Grunnloven, og denne myndigheten er lagt til Kongen.[2] Retten til å gi amnesti faller under den generelle myndigheten til å gi lover, og hører derfor under Stortinget.[3]

Justisdepartementet har imidlertid antatt at for mindre amnestier, som f.eks. våpenamnesti, kan den samme effekt oppnås ved at Kongen i statsråd eller Riksadvokaten instruerer påtalemyndigheten om at straffeforfølgelse ikke skal skje.[4]

Referanser