Adriaterhavet
I dagens verden er Adriaterhavet et tema som har fått enestående relevans. Siden oppstarten har den vakt stor interesse og har vært gjenstand for flere studier og forskning på ulike felt. Med tidens gang har Adriaterhavet utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og blitt et aktuelt tema som fortsetter å skape debatt og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Adriaterhavet, analysere dens innvirkning i dag og reflektere over dens betydning i den moderne verden.
| Adriaterhavet | |||
|---|---|---|---|
 Satellittfoto av Adriaterhavet, tatt av NASA | |||
| Land | 6 oppføringer
| ||
| Type | Middelhav | ||
| Areal | 131 050 km² | ||
| Lengde | 800 km | ||
| Bredde | 160 km(snitt) | ||
| Dybde | 1 324 m (maks) 444 m (snitt) | ||
| Volum | 35 000 km³ | ||
| Salinitet | 38–39 ‰ | ||
| Tilløp | Adige, Bojana, Drin, Krka, Neretva, Isonzo, Po | ||
| Utløp | Det joniske hav | ||
| Skiller | Appenninerhalvøya og Balkan | ||
| Øyer | Over 1 300 | ||
| Del av | Middelhavet | ||
 Adriaterhavet 42°46′33″N 15°25′34″Ø | |||
Adriaterhavet er en del av Middelhavet som ligger nord for Otrantostredet mellom Puglia i Italia og Vlorëbukta i Albania. Sør for stredet ligger Det joniske hav. Det strekker seg til Trieste i nord. På vestsiden ligger Italia, mens på østsiden ligger Albania, Montenegro, Bosnia-Hercegovina (som har en 21 km lang kystlinje), Kroatia og Slovenia. De viktigste havnebyene langs Adriaterhavet er Venezia, Rimini, Trieste, Rijeka, Split, Dubrovnik og Durrës. Det største dypet på 1 324 m finnes i sør.
Grensetraktaten mellom Albania og Italia fra 1992 avklarer sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene.
Fotnoter
Referanser
- ^ a b c d Adriatic Sea Encyclopædia Britannica
Eksterne lenker
- (en) Adriatic Sea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Adriatic Sea – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
