Šiauliai

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Šiauliai, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans. Siden fremveksten har Šiauliai vist sin innvirkning på ulike aspekter av samfunn, vitenskap, kultur og historie. Gjennom årene har det vært gjenstand for debatt, studier og forskning, og dets innflytelse har fortsatt å utvikle seg over tid. I denne dyptgående utforskningen av Šiauliai vil vi undersøke dens opprinnelse, dens relevans i dagens verden, og de ulike perspektivene som eksisterer rundt dette emnet. Forbered deg på å fordype deg i en reise som lover å overraske, begeistre og utdanne, mens vi sammen oppdager det spennende universet til Šiauliai.

Šiauliai

Flagg

Våpen

LandLitauens flagg Litauen
FylkeŠiauliai fylke
PostnummerLT-76001
Retningsnummer41
Areal81,13 km²
Befolkning104 300 (2023)
Bef.tetthet1 285,59 innb./km²
Høyde o.h.107 meter
Nettsidewww.siauliai.lt
Posisjonskart
Šiauliai ligger i Litauen
Šiauliai
Šiauliai
Šiauliai (Litauen)
Kart
Šiauliai
55°55′41″N 23°19′00″Ø

Šiauliai (betyr «Skytterens by» og uttales «sjæolæi») er Litauens fjerde største by og ligger i den nordvestre del av landet.

Historie

Byens grunnleggelse regnes nå til 22. september 1236, samme dag som da Solslaget fant sted ikke langt fra Siauliai. I byen ligger en liten park med Skyttermonumentet til minne om slaget i 1236.

Den utviklet seg først som en militærpost for å forsvare området mot angrep fra Den tyske orden og Den liviske orden. Etter slaget ved Grunwald i 1410 opphørte plyndringstoktene. I 1445 ble det bygd en trekirke, som ble erstattet av en mursteinskirke i 1634 som fremdeles står i sentrum av byen i dag.

Šiauliai fikk magdeburgrettigheter i 1589. På 1500-tallet ble den det administrative senter i området, men på 1600- og 1700-tallet ble byen ødelagt av Den svenske syndfloden og byllepestepidemier.

Antoni Tyzenhaus (1733-1785) startet radikale økonomiske og urbane reformer etter et voldelig bondeopprør mot kronen i Nord-Litauen. Han bygde opp byen i klassisistisk stil. Byen ble etterhvert en velutviklet by og Stanisław August Poniatowski, konge av Den polsk-litauiske realunion stadfestet i 1791 på ny Šiauliai sine byretter og gav den et byvåpen.

Etter Polens delinger fikk Šiauliai et nytt byvåpen. Byen vokste og ble et viktig utdannings- og kultursenter. I 1836-1858 ble det bygd veier til Riga og Tilsit, i 1871 ble det bygd jernbanesamband til Liepāja og Romny. Šiauliai lå ved flere handelsruter og utviklet seg til en industriby. Alt i 1897 var den den tredje største byen i Litauen med om lag 16 000 innbyggere. Šiauliai var et senter for produksjon av lærprodukt. Chaim Frenkel eide den største lærfabrikken i Det russiske keiserdømme.

De to verdenskrigene ødela tilsammen 80 % av bygningsmassen i byen.

Ikke langt fra Siauliai ligger Korshøyden, to små koller med tilsammen omkring 150 000 store og mindre kors på. Korshøyden er et av de viktigste religiøse og kulturelle minnesmerker i landet.

Referanser

Eksterne lenker